En byutvikling med historisk dybde

Økern har en rik og variert natur- og kulturhistorie. Fra åkerland på 1800-tallet til boliger og markedsplass på 1900-tallet og kjøpesenter med t-bane på 70-tallet. Området har i en årrekke vært et sentralt møtepunkt for mange av Oslos innbyggere, noe som også betyr at mange føler eierskap til området og de ulike kulturminnene som finnes.

Fra gårdsbruk til næringsliv

Navnet Økern stammer fra Øykrin, eller æykrin, som er sammensatt av æykr (eik) og vina (eng), og kan fortelle om tidligere eikeskog i området. Allerede på 1800-tallet var Økern et av byens største og viktigste industriområder. Arbeidere strømmet fra hele byen til teglverkene og Økern etablerte seg som et viktig knutepunkt med gode muligheter for forretningsvirksomhet.

Eiendommen der den gamle Politigården lå, ble utskilt fra gården Økernly i 1899. I 1936 selges eiendommen til forretningsmannen Trygve Rønning som bygger om deler av første etasje til forretningslokaler. Først kommer Økerns første lille postkontor, senere isenkram og fargehandel – og til slutt Økern kolonial. På 60-tallet er Økern blitt byens store markedsplass for frukt og grønnsaker.

I 1969 står Høyblokka klar som Norges høyeste forretnings- og kontorbygg, med T-banen integrert i grunnen. Økernsenteret hadde den gang mange sentrumsfunksjoner som politistasjon, bank, kolonial, bakeri, gullsmed, urmaker, bokhandel, utdanningsinstitusjoner, bydelsadministrasjon mv. Senteret var datidens kulturdestinasjon og «samfunnshus».

Modernistisk og internasjonalt landemerke

Seagram-bygningen i New York fra 1957 med sin karakteristisk «curtain wall»-fasade og åpne og urbane byrom har stått modell for mange modernistiske landemerker verden over. I 1961 endret New York reguleringen fra 1916 og tilbød «høydebonus» for bygninger som inkluderte åpne plasser på bakken, med Seagram-torget som rollemodell.

Arkitekten Håkon Mjelva hentet trolig inspirasjon fra kjente modernistiske bygg som Seagram-bygget da han designet Høyblokka på Økern sentrum.

Fokus på bevaring av kulturminner

Økern sentrum preges i dag av bruddstykker fra ulike tidsepoker. Gjennom et bredt kulturminne-perspektiv er planen for Økern-prosjektet derfor å fange opp Økerns rike historie gjennom en fremtidsrettet utvikling. Høyblokka som et eksempel vil bevares og fornyes. Høyblokka skal fremdeles være senterpunktet for nye Økern, og i videreutvikling av bygningskomplekset henter vi inspirasjon fra det opprinnelige Økernsenteret, ved å gjenåpne opp for byrommet på bakkenivå.

I tillegg til bevaringen av Høyblokka vil Hovinbekken og Refstadbekken gjenåpnes etter å ha ligget i rør under bakken i flere tiår. Historisk vegetasjon og grøntdrag skal gjenetableres og det historiske krysningspunktet mellom Økernveien og Ulvenveien gjenskape i form av en ny forbindelse til Lørenveien. Økern skal igjen bli et knutepunkt for befolkningen med yrende liv gjennom etablering av handel, kultur, arbeidsplasser og boliger.

Egen kulturminnerapport

Planforslaget er forankret i den rike kulturhistorien på Økern. Som en del av planarbeidet er det utformet en kulturminnerapport med en strategi som beskriver hvordan kulturminne-, kulturmiljø- og kulturlandskapsverdiene i og omkring Økern sentrum er nedfelt i utviklingsarbeidet. I tillegg beskrives konsekvensene for kulturminnene.

Strategien vektlegger områdets fortellinger heller enn enkeltminner, og er skrevet av prosjektets kulturminnerådgiver Erik Langdalen og SWECO.

Rapporten kan leses her.